Det er mange gode poeng ute og går. Poeng som råder fra øst til vest om hva som skaper press, hva man bør bruke plattformen sin til og hvem som burde skamme seg eller få en hederspris, eller i dette tilfellet; en Vixen Influencer award. Midt i denne orkanen av blogginnlegg og influencerutsagn befinner jeg meg i den vindfrie sonen av spekulering. Hvilken side burde jeg stelle meg på?
HER ER JEG
Jeg har siden 2011, da jeg utdannet meg som makeupartist, jobbet i kosmetikkbransjen. Jeg har solgt sminke, hudpleie og parfyme i 7 år og har under alle år elsket bransjen jeg er i. Jeg elsker å lære og å lære bort. I oktober 2017 tok jeg steget for å starte for meg selv som makeupartist freelancer, og lagde i den sammenheng en blogg. Her kunne jeg dele alt jeg kunne fra før, og ville lære, innen skjønnhet. For en drøm! Tenk å kunne leve av det jeg elsker å gjøre! Selv er jeg en stor tilhenger av skjønnhetsblogger, både norske og utenlandske. Jeg syntes det er utrolig fascinerende å se hva makeupartister gjør med makeup, hva slags produkter og tiltak man kan gjøre for å ha en ung hud lengst mulig og hva man generelt sett kan gjøre kosmetisk med utseendet. Ja, jeg vet det høres overfladisk ut, men er det egentlig det? Dette er min passion akkurat som noen har bil, fotografi eller fisking som sin. Jeg føler meg veldig heldig som får lov til å jobbe med det jeg elsker å drive med, og ikke minst ser jeg opp til folk som er flinke i yrket sitt, skulle det være makeup, hudpleie eller kosmetiske inngrep.
HER ER HVOR JEG BEGYNNER Å SVETTE
Du skal representere deg selv, men ikke om du liker overfladiske ting.
Ett av de store pressene er presset man kan få av menneskene du ser opp til. Et annet er presset du får om å skulle mene den riktige tingen.
Her er et lite utklipp fra Ulrikke Falch´s innlegg som jeg leste på NRK.no;
"Industrien tjener penger på ungdom sin overbevisning om at de kan forbedre seg. En fuktighetskrem mot rynker, strømpebukse som holder magen inne, leppestift som pumper opp leppene. Vårt dårlige selvbilde er en milliardindustri. Skjønnhetstyranni består av å redusere mennesker til objekt som skal forbedres.
Flere som er nominert i Vixen Influencer Awards fremmer et usunt utseendefokus, et ekstremt forbruk og halvt gjennomtenkte budskap om psykisk helse og plastisk kirurgi. Det er ikke beundringsverdig.
Jeg skal fortsette å fremme mine meninger og budskap, jeg vil kommunisere noe som gjør en forskjell, og jeg tror jeg skal klare det uten tannbleking, haircarepills og sminkeprodukter. Jeg trekker meg fra finale-nominasjonen til Vixen Influencer Awards. Jeg trenger ikke en pris for å vite at det jeg gjør er viktig."
Etter jeg leste innlegget var jeg helt målløs. Det gikk en serie av sjokkede og sinte følelser igjennom meg, etterfulgt av en grundig identitetssjekk - på meg selv.
Jeg var fornærmet på vegne av alle beautybloggere og alle som generelt jobber i kosmetikkbransjen, men hvilken rett hadde jeg til å være det? Det hun sier har flere sannheter, og samtidig er jo dette en industri som jeg selv elsker så høyt. Jeg er jo en forbruker selv om jeg har satt meg i blogger- og influencerstolen, og jeg er 100% klar over all reklamen og påvirkningen som blir trykket ned i halsen min. Jeg sluker det med glede, for dette er ting jeg digger. Det gjør meg lykkelig å høre om strømpebukser som kan holde inn magen og leppestift som plumper opp leppene. For meg er dette innovasjon og kule oppfinnelser, akkurat som en ny Tesla på markedet for en bilentusiast. Og bloggen min lagde jeg for likesinnede som liker å høre om det siste innen produkter, teknikker og nyheter innen skjønnhetsbransjen. Men samtidig som jeg fremmer skjønnhetsprodukter så bruker jeg ofte hashtaggen #letsbehonest, for å vise at livet ikke ser ut som et nøye tilrettelagt instagrambilde. Da poster jeg bilder av ansiktet mitt fra 5 min etter jeg har stått opp ved siden av mitt senere polerte, sminkede ansikt. Det er viktig for meg å vise en ekte jente samtidig som jeg deler gleden over sminke.
